Det er blitt helt vanlig å argumentere for å bruke mindre tid på monolog og mer tid på studentaktive læringsformer når vi møtes til “forelesning”. Kvalitetsmeldingen, med utlysninger av midler fra DIKU, forskning, peker i retning av at studentene lærer mer og engasjeres mer av aktiviteter. Forskning fra STEM-fagene viser at det skal ikke mer til enn å erstatte 10-15 % av monolog-tiden med aktiviteter før læringen økes (Freeman, 2014).
Et annet mål som i blant settes fram, er at studentene lærer i dybden og får en forståelse av faget, heller enn at de pugger til eksamen og glemmer det igjen etterpå (overflatelæring). Man skulle tro at det å legge inn studentaktiviteter i forelesningen dermed ville bidra til at studentene i større grad lærer i dybden. Men det er ingen automatisk sammenheng her.
Min aha-opplevelse for dagen er at du kan lage et nydelig læringsdesign med mye forskjellige elementer og masse studentaktivitet og allikevel ikke oppnå dybdelæring.
Prosser og Trigwell (2014) har undersøkt sammenhenger mellom foreleseres tilnærming til undervisning og studentens tilnærming til læring. De skiller mellom å ha en tilnærming hvor man som foreleser ser på sin jobb som å overføre kunnskap til studentene og en tilnærming hvor man ser på sin jobb å utfordre studentene til å kritiske utforske egen forståelser av faget. Det er dette vi ofte kaller for skiftet fra fokus på undervisning til fokus på studentenes læring. De finner at hvilket syn foreleseren har på egen rolle forklarer veldig mye av variansen i hvilken tilnærming studentene velger, overflate eller dybde. Informasjonsoverføring henger sammen med overflatetilnærming, mens en studentforståelse-tilnærming henger sammen med dybdelæringstilnærming hos studentene.
Min aha-opplevelse er at du selv med en informasjonsoverføringstilnærming som underviser kan ha studentaktiviteter. Men det hjelper ikke! Det blir bare mer jobb for deg som underviser uten at du endrer studentenes læringsadferd. For å virkelig få noe igjen for å bruke studentaktive læringsformer så må det en mer grunnleggende endring til, fra å se undervisning som noe som jeg gjør som underviser til å se det som noe som studentene gjør, og som jeg må utfordre og støtte.
Enig?