Hva gjør du når du skal løse et problem? Kaster du et blikk på det, velger løsning og standhaftig står ved ditt valg uansett hvordan det går? Eller bruker du tid på å analysere problemet, sortere ut hva som er viktig og ikke viktig, veie løsningsmetoder opp mot hverandre for så velge en som passer? Kanskje må du revurdere underveis å velge en annen en?
Roland Tormey og Cécile Hardebolle demonstrerte i deres keynote på Læringsfestivalen hvordan både vi og studentene har en tendens til å gjøre det første, og at dette hindrer studentene i deres læringsprosess. Dette er en av flere heuristikker eller snarveier vi mennesker bruker i problemløsning.
Det betyr i praksis at studentene (og vi) trenger å lære hvordan man stopper opp og analyserer et problem i et fag før man går til å løse det. Hva er det vi som eksperter ser etter i et problem som er med og bestemmer hvilken løsningsmetode vi velger? Hvordan sjekker vi underveis at vi faktisk har valgt riktig løsningsmetode? Hvordan ser vi at den er feil og at vi må bytte? Dette er fagspesifikke ferdigheter studentene trenger for å lære seg det enkelte fag. Dette er ypperlig materiale for en video, hvor studentene også blir oppmuntret til å prøve ut tilnærmingen på egenhånd.
I den samme keynoten viste Tormey og Hardebolle også til data som viser at den viktigste variabelen som påvirker hvorvidt en student vil ta i bruk en digital læringsressurs er hvordan foreleseren snakker om den i timen. Foreleseren på sin side vil bare ta i bruk en digital læringsressurs og snakke om den i timen hvis det løser et problem han tror han har, og hvis gevinsten står i stil med investeringen man må gjøre og hvis det fungerer med de studentene han har nå i den konteksten her og nå. Det står i stil med de vi alltid har sagt – pedagogisk problem først, og en mulig digital løsning til det pedagogiske problemet.