Tidligere i år et gullegg av en artikkel for oss som jobber med pedagogikk og læring, “Variables associated with achievement in higher education: A systematic review of meta-analyses.” (Schneider & Preckel, 2017). Wow! Endelig kunne vi slå i bordet med hva som funker av endringer i undervisningspraksis! Selv om vi selvfølgelig vet at det ikke er noe kausalitet inne i bildet når det er snakk om undervisning og læring, så er det fint å kunne late som det litt innimellom for å argumentere for endringer. Særlig når slike tiltak som vi liker, som peer assessment og self assessement kommer veldig høyt opp på lista.
Litt kjedelig er det da at ting vi liker, som for eksempel dybdelæring som strategi for studentene, ikke synes å se ut til å bidra til læring i det hele tatt. Det er helt nøytralt. Mens overflatelæring bidrar negativt og strategisk læring bidrar positivt. Veldig kjedelig når vi “selger inn” et prosjekt som skal få flere studenter til å ha en dybdelæringstilnærming til studiene våre her på BI. Skal vi liksom ikke gjøre det da?
Samtidig vet vi jo at dybdelæring over hele fjøla gjør at en stakkars student kan risikere å gå helt i dørken eller grave seg ned i annet enn det som sto i læringsmålene og kursbeskrivelsen og på eksamen ha helt andre oppgaver som vil ut enn det man blir spurt om.
Her kommer derfor dagens nye begrep: Strategisk dybdelæring! Google sier ingen funn, hverken på norsk eller engelsk! Hva jeg mener med det? Hva tenker du når du hører det? Kommenter gjerne nedenfor! Jeg tenker at en av tingene som er selvfølgelig for oss ansatte og faglige er hva som er viktig i et kurs, vi vet hvor du kan vake i overflaten og hvor du skal dykke, men det er innimellom helt kul umulig å finne ut av for en stakkars (førsteårs)student. Jeg må tenke videre!